Om Suffolk

Suffolkens historie

Opprinnelsen til rasen Suffolk går tilbake til ca 1810 hvor en krysset værer av rasen Southdown med søyer av rasen Norfolk Horned. Krysningen medførte en sterk forbedring og et stort framskritt i forhold tilbegge de to opprinnelige rasene. Rasen gikk i begynnelsen under navnet Southdown Norfolk (eller Black Faces), men fikk etter hvert navnet fra distriktet der opprinnelsen fant sted, nemlig Suffolk.

Suffolk som farrase

Suffolken er en britisk kjøttsau, og iflg mange briter selv, den sauerasen i verden som vokser raskest på ordinær fôring og beite. Det er dette som er Suffolkens store fortrinn. Dette er interessant for oss i Norge i og med den korte beitesesongen vi har her sammenlignet med mange andre land.

Det kan derfor være interessant å bruke en Suffolkvær på andre saueraser som brukskrysning for å øke både tilveksttakt og kjøttfylde. Men Suffolken kan i hovedsak ikke konkurrere med kjøttrasene Texel og Charollaise med tanke på kjøttfylde og klassifisering.

I og med at Suffolken vokser raskt har avlere lett for å la den gå for lenge, og da kan man få fettmengder en ikke ønsker. Slakter man derimot tidlig unngår man i de fleste tilfeller dette, – hvis en har et riktig genetisk materiale. Engelskmennene har jobbet aktivt de siste årene med å redusere fettmengden på rasen.

Suffolk som morrase

Suffolken har også fortrinn som morsau. Som avlsmål har vi at søya skal få ett lam første gang, og deretter komme med tvillinger. I mange linjer, – med tilhørende godt beite og fôring, kan den få trillinger. Dette er dog ikke ønskelig. Grunnen er at en ikke skal tære for hardt på søya, slik at hun varer lenger. Utskiftning av søyemateriell tar tid og koster penger.

Igjen fra avlsmålene, etter fyllte 8 år må vi begynne å vurdere om en søye skal sjaltes ut. Men vi har flere eksempler på søyer på både 14 og 16 år som har kommet med tvillinger i mange år. De er like gode under laktasjonen som sine yngre søstre og er like fine og svarte i hodet. Så Suffolken får rett nok ikke så mange lam om gangen, men sauen har bare to spener. Økonomien ligger i at man kan avle på søyene i hvert fall dobbelt så lenge sammenlignet med hva som er vanlig for flere andre saueraser. En unngår også så langt det er mulig, ressurskrevende kopplam.

 

Rasebeskrivelse 2010 Suffolk – crossbred

Helhet
Suffolk er en middels stor til stor hvit sau med svart hode og svarte ben. Både søyer og værer skal være harmoniske og kraftige bygget.

Hode
Kollet og ikke for stort. Det skal være edelt med god reisning og et våkent blikk. Det skal være blanksvart og fritt for ull. Hos værer kan det forekomme rynker på neseryggen. Lepper og mule skal være svarte. Ørene skal være store, hengende og med lett bøy i spissen.

Hals
Halshuden bør være stram uten folder.

Frampart
Bredt, framskutt brystparti med brede og faste albuer.

Rygg
Lang, bred og muskuløs med jevn bredde fra fram- til bakparti.

Kropp
God dybde med parallell over- og underlinje. Godt buede brystben.

Kryss
Bredt, avrundet (U-formet) og svakt fallende.

Bakpart
Kraftig, med svært god muskelmasse på inn- og utsiden, brede og dype lår.

Jur/pung
Søyene skal ha et godt opphengt jur uten ekstraspener (2 spener), værens pung skal være godt opphengt.

Ben
Velstilte, kraftige med sterke klauver, bakbena skal være velvinklede med sterke koder.

Bevegelser
Sunne og frie uten trippende eller svingende benføring.

Ull
Hvit og finfibret uten mørke eller svarte flekker. Svarte fiber i ulla er uønsket. Ullfrie deler skal være blanksvarte.

Hud
Huden skal være lyserød uten flekker. Svarte innslag på huden aksepteres på lårenes og albuenes innsider.

Mål og vekt
Væren (ved 2 års alder)
Vekt 120-140 kg (holdpoeng 4); høyde 75-85 cm; lengde 95-105cm.

Søyen (ved 2 års alder)
Vekt 80-100 kg (holdpoeng 4); høyde 65-75 cm; lengde 85-95cm.

Hos både værer og søyer skal kroppens dybde være halvparten av kroppshøyden.

Arvelige feil
Arvelige feil aksepteres ikke, for eksempel bittfeil, innadvoksende øyelokk (entropion) og kryptorkisme.

Ovenstående rasebeskrivelse er basert på Svensk Suffolkföringens rasebeskrivelse av 2009 (http://www.suffolk.se/),og Dansk Suffolk Forenings racebeskrivelse (http://www.suffolk.dk/).

Avlsmål

Søyene

  • Bør ved 1 års alder kunne produsere 1 lam, 2 lam fra 2-8 års alder. Det er ikke ønskelig med flere lam pr søye enn tvillinger.
  • Bør være robuste, kunne lamme uten hjelp og gi livskraftige lam med sterk sugerefleks.
  • Bør ha gode morsegenskaper og stimulere lammet til å die innen en time etter fødselen.
  • Bør ha god appetitt og høy fôropptaksevne. Hun skal raskt kunne deponere og mobilisere sine fettreserver, hvilket gjør at hennes vekt kan variere opp til 20% uten at det foreligger noen stoffskiftesykdom.
  • Bør gi melk som resulterer i en vektøkning på 300-500 g pr dag, hos tvillinglam.

Værene

  • Bør ha en sterk bedekningdrift, være fertile og gi lam som oppfyller ovennevnte mål.

Lammet

  • Bør etter avvenning ha en tilvekst på beite på 300-500 g pr dag.
  • Bør være kjønnsmodent når det veier halvparten av voksenvekten eller ved 8 måneders alder.
  • Bør ha en slaktekropp i intervallet 20-28 kg og da klassifiseres til minst U iht. EUROP-skalaen og uten fettrekk.

Dyrene

  • Bør ha et rolig og avbalansert temperament.
  • Bør ha utpreget flokkinstinkt ved håndtering.
  • Bør kunne komme i brunst i perioden juli-januar.

Ovenstående avlsmål er basert på Svensk Suffolkföringens avlsmål 2009 (http://www.suffolk.se/), og Dansk Suffolk Forenings retningslinjer (http://www.suffolk.dk/).

Synspunkter på eller forslag til endringer og kompletteringer er velkommne til å sendes Suffolklaget (http://www.suffolk.no/).